Kvotering av kvinner i styrer: Hva forskningen sier

Styrerekruttering - virker kvotering - egentlig?

19. juni 2023 varslet den norske regjeringen en ny bestemmelse: minst 40 prosent kvinner i styrene til store og mellomstore bedrifter. Dette forslaget vekker både entusiasme og skepsis. Men hva sier forskningen?

Kjønnskvoteringens historie i Norge

Kjønnskvotering i norske styrer startet allerede i 1981, primært for offentlig oppnevnte organer. Men det var først ved årtusenskiftet at man begynte å vurdere en 40/60-representasjon for private allmennaksjeselskaper (ASA). Dette kvotekravet trådte i kraft i 2003, med børsnoterte selskaper som fikk fem år på å tilpasse seg.

Men virket kvoteringen som ønsket? Ifølge Mari Teigen, leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, var bare 5 prosent av styremedlemmene i ASA-selskaper kvinner før 2003. Dette tallet vokste etter hvert, men ikke nok til å nå målet om minst 40 prosent. Dette førte til ytterligere regulering fra Stortinget.

Kjønnsbalanse i ledelsen i dagens næringsliv

Ifølge tall fra Core Topplederbarometer:
- 84,5 prosent av de administrerende direktørene i Norges 200 største selskaper er menn.
- 87 prosent av styrelederne er menn.
- 43 prosent av styremedlemmene i allmennaksjeselskaper er kvinner.
- I aksjeselskaper er 20 prosent av styremedlemmene og 17 prosent av de daglige lederne kvinner.
- Kun én av fire gründere er kvinner.

Funn fra forskningen

• Ingen effekt 

  En studie fra 2019 fant at kvoteringsloven fra 2003 ikke hadde noen betydelig effekt utover styresammensetningen, det såkalte "null spillover effect". Dette betyr at selv om flere kvinner fikk styreverv, ble det ikke flere kvinnelige toppledere.
  
  

• Fremtidig påvirkning

  Morten Huse, professor emeritus ved Handelshøyskolen BI, tror mange selskaper kan prøve å omgå kravene ved å oppløse sine styrer. Han fremhever at en endring i selskapsstruktur kan være en reell bekymring.
  
  

• Selskapsendringer fra 2003 til 2021

  Selv om antall ASA-selskaper gikk ned fra 554 til 229 i denne perioden, er det ikke klart at dette skyldes kjønnskvoteringskravet. Forskning indikerer at færre selskaper oppga kvoteringsloven som hovedgrunn til skiftet.
  
  

• Kompetanse i styrer

  Siri Øyslebø Sørensen, professor i kjønns- og mangfoldsstudier ved NTNU, argumenterer for at det finnes mange kvalifiserte kvinner som kan tjene i styreverv. Frykten for at styrer skal bestå av "mødre og døtre" kan være overdrevet.
  
  

• Mangfold i styrer

  Selv om kjønnskvotering kan forbedre kjønnsbalansen, er det fortsatt et spørsmål om styrer vil bli mer mangfoldige totalt sett.

Mens kjønnskvotering i styrerommet har vært gjenstand for debatt og undersøkelser, er det klart at det er et bredt spekter av meninger og forskning på området. Med regjeringens nye forslag i vil det være interessant å se hvilken retning Norge tar i søket etter kjønnsbalanse i næringslivet.

Dette var en oppsummering av en artikkel i Kilden, som du i sin helhet kan lese her.

Trenger du hjelp til å finne gode styrekandidater - uavhengig av kjønn - kontakt oss gjerne